UiB : Det humanistiske fakultet : Institutt for fremmedspråk
Kulturell Identitet i Akademisk Prosa:
nasjonal versus disiplinavhengig

ENGLISH

 

 

prosjektgruppen

Forskningsprosjekt ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen,
støttet 2002-2006 av Norges forskningsråd

2008
DOKTORAVHANDLINGER:
Gjesdal, Anje Müller 2008. Étude sémantique du pronom ON dans une perspective textuelle et contextuelle. Universitetet i Bergen.

Vold, Eva Thue 2008. Modalité épistémique et discours scientifique. Une étude
contrastive
des modalisateurs épistémiques dans des articles de recherche français, norvégiens et anglais, en linguistique et médecine. Universitetet i Bergen.

2006
PROSJEKTRESULTATER
Hovedfunn
1) Fagdisiplin betyr mer enn språk for kulturelle identiteter
i akademisk prosa.
2) Fagdisiplin er viktigere enn språk som forklaringsfaktor av
likheter/forskjeller mellom vitenskapelige artikler.
3) Forfattere av lingvistiske artikler er mer synlige og argumenterer
mer eksplisitt enn forfattere av økonomiske artikler.
4) Forfattere av medisinske artikler er minst synlige av de tre
studerte disiplinene (lingvistikk, samfunnsøkonomi, medisin).
5) Engelskspråklige og norskspråklige vitenskapelige forfattere
er mer direkte tilstede i teksten enn franskspråklige.
6) Medisinske artikler på norsk viser en tendens
til tydeligere forfatternærvær enn engelske og franske medisinske artikler.
7) Sammenligning av enkeltartikler viser betydelig individuell variasjon
i vitenskapelig språkbruk, så vel innenfor én disiplin som innenfor ett språk.
8) Ulike vitenskapelige forfatterroller er identifisert. De tre viktigste
er forfatter som forsker, forfatter som argumenterende og
forfatter som tekststrukturerende (eller leserguide).

Nyere forskning har vist at den tradisjonelle oppfatningen av vitenskapelig prosa og skrivetradisjon som nøytral, objektiv og berøvet for personlige innslag må revideres. Imidlertid varierer de personlige innslagene alt etter innenfor hvilken disiplin og på hvilket språk det skrives. Slike observasjoner dannet utgangspunktet for KIAP-prosjektet. Den overordnede problemstilling i prosjektet var om det finnes noe man kan kalle kulturelle identiteter i vitenskapelig prosa, og i hvilken grad disse eventuelt er knyttet til disiplin eller nasjonalspråk. Målet var å beskrive sjangeren vitenskapelig artikkel ut fra bestemte språklige virkemidler som kan peke på likheter og forskjeller mellom artikler skrevet på ulike språk og innenfor ulike disipliner. I dette komparative prosjektet er artikler hentet fra tre språk (engelsk, fransk og norsk) og fra tre disipliner (lingvistikk, medisin og samfunnsøkonomi) studert. Undersøkelsen er konsentrert rundt ”akademiske stemmer”, konkretisert i tre forskningsspørsmål knyttet til personmanifestasjon: 1) Hvordan manifesterer forfatterne seg i teksten? 2) Hvordan kommer andres stemmer til uttrykk? 3) Hvordan uttrykkes forfatternes holdninger gjennom presentasjon av egen forskning? Hovedhypotesen har vært at disiplin spiller en viktigere rolle enn språk når det gjelder kulturelle identiteter.

Materialet består av en elektronisk tekstsamling som inneholder 450 fagfellevurderte vitenskapelige artikler, publisert i årene 1992–2003, hentet fra anerkjente tidsskrifter. Det totale antall ord er 3 152 022. Artiklene er fordelt på 50 i hver av de ni delkorpusene. (Se lenke til KIAP-korpuset til høyre.)

For å besvare de tre forskningsspørsmålene har frekvens og bruk av seks utvalgte språklige (retoriske og argumentative) fenomener blitt undersøkt (her refereres kun de norske uttrykkene; tilsvarende uttrykk i engelsk og fransk er også studert): førstepersonspronomen (jeg/eg, vi/me), ubestemt pronomen (man, en/ein), metatekstuelle uttrykk (som refererer til (deler av) selve teksten, som i denne artikkelen), nektingskonstruksjoner (ikke/ikkje), adversativ/innrømmende konstruksjoner (med bindeord som men) og bibliografiske referanser.

For å få et bilde av språkbruken i forhold til de to variablene disiplin og språk er det gjort bruk av både kvantitative og kvalitative analyser. For å fange opp individuelle forskjeller mellom enkeltartikler er flere kasusstudier gjennomført. Det teoretiske rammeverket omfatter vitenskapsretorikk, sjangerteori, enonsiativ teori og lingvistisk polyfoniteori.

De generelle resultatene viser at for kulturell identitet har disiplin større innflytelse enn språk. Hovedhypotesen ble bekreftet. Det vil si at det for eksempel er større formlikhet mellom en norsk medisinsk og en fransk medisinsk artikkel enn mellom en norsk medisinsk og en norsk lingvistisk artikkel. Både disiplin og språk har en effekt på frekvensen av alle de seks språkfenomenene, men for de fleste er disiplin viktigere enn språk. Resultatene viser også store individuelle forskjeller mellom de enkelte artiklene, selv innenfor én disiplin og ett språk. Når det gjelder kjønn, har prosjektet undersøkt om dette kan være en relevant variabel for å forklare forskjeller mellom enforfatterartikler. Det er ikke funnet systematiske sammenhenger knyttet til forfatterens kjønn.

Nedenfor gjengis de viktigste enkeltresultatene:

1) Førstepersonspronomen – entall og flertall

Førstepersonspronomen kan betraktes som den mest direkte form for forfattermanifestasjon. De er klart mer frekvente i lingvistiske og økonomiske enn i medisinske artikler. Engelske og norske forfattere bruker relativt flere enn franske. Norske forfattere utmerker seg med hyppig bruk av flertallspronomenet vi i enforfatterartikler.

2) Ubestemt pronomen

Ubestemt pronomen (man, en/ein) er på grunn av en vagere referanse en mindre direkte form for forfattermanifestasjon. Pronomenet utgjør likevel et relevant trekk ettersom det alltid dreier seg om referanse til en mer eller mindre ubestemt gruppe av personer. Her utmerker fransk og norsk seg med relativt mye høyere frekvens enn engelsk. Dette forklares i stor grad ved at bruken av engelsk one er svært forskjellig fra bruken av fransk on og norsk man, en/ein. Her utmerker norsk medisin seg med hyppig bruk.

3) Metatekstuelle uttrykk

Metatekstuelle uttrykk er uttrykk som viser til (deler av) selve artikkelteksten. De er relevante kriterier for forfattermanifestasjon i den forstand at forfatterne gjennom slike trer inn i teksten for å veilede leseren på én eller annen måte. Det dreier seg ofte om å si hva som skal gjøres hvor (for eksempel I avsnitt 2 blir det gjort rede for … ). Dette fenomenet utmerker seg ved å være mer eller mindre fraværende i medisinske artikler i alle de tre undersøkte språkene, men hyppig både i lingvistiske og økonomiske artikler. Når det gjelder språkforskjeller, bruker engelskspråklige forfattere flere slike uttrykk enn norskspråklige, og norskspråklige flere enn franskspråklige.

4) Nektingskonstruksjoner

I den grad de brukes polemisk til å avvise underliggende synspunkter, kan nektingskonstruksjoner (ikke/ikkje) si noe om så vel forfattermanifestasjon som implisitt tilstedeværelse av andre ”stemmer”, såkalt polyfoni eller flerstemmighet. Resultatene viser generelt at lingvistene bruker mye mer nekting enn økonomene og medisinerne, og spesielt at norske forskere bruker nekting oftere enn sine engelske og franske kollegaer.

5) Adversativ/innrømmende konstruksjoner

Konjunksjonen men (og tilsvarende engelsk but og fransk mais) kan brukes på mange ulike måter. Den er kontrastiv, men kan også ha en innrømmende verdi. I sistnevnte tilfelle gjør forfatterne først en innrømmelse overfor et forhold som er uttrykt i sekvensen som kommer foran men (og dette forholdet kan stamme fra en annen stemme slik at man får en slags polyfoni). Deretter kontrasteres dette med en etterfølgende sekvens som presenteres som den viktigste (forfatterens synspunkt her og nå). Slik bidrar en innrømmelseskonstruksjon til posisjonering av forfatterne. Lingvistikk er den disiplinen som har høyest frekvens også av innrømmelseskonstruksjoner. Av språkene er det norsk som bruker flest, noe som også svarer til resultatene for nektingskonstruksjoner. For innrømmelseskonstruksjoner utmerker norsk medisin seg med særlig høy frekvens i forhold til engelsk og fransk medisin.

6) Bibliografiske referanser

Bibliografiske referanser er en viktig komponent i all vitenskapelig publisering. Generelt brukes de for å dokumentere påstander og for å henvise leserne til kilder for videre studier. Gjennom et omfattende standardiseringsarbeid, utmerker medisin seg med en relativt enhetlig konvensjon. Referanser i medisinske artikler opptrer i en liste bak som det refereres til ved et tall i selve teksten. Referanser i økonomi og i lingvistikk, derimot, innføres gjerne med navn, årstall og eventuell sidehenvisning i selve teksten. Disse kan også inneholde sitater; slik kommer andre forskeres stemmer (direkte) til uttrykk. Når det tas hensyn til slike disiplinforskjeller, viser resultatene generelt at medisinerne, uansett språk, er de som bruker flest bibliografiske referanser. Av medisinerne er det de engelske og norske som refererer mest og de franske minst.

Som en generell og grovmasket oppsummering kan man si at forfattere innen lingvistikk og innen samfunnsøkonomi er mye tydeligere tilstede enn medisinerforfattere i den vitenskapelige teksten. Det er også slik at engelskspråklige og norskspråklige forfattere er mer synlige i teksten enn franskspråklige.

Vitenskapelig prosa er argumentativ og retorisk i den forstand at forfatterne søker å overbevise og oppnå aksept samtidig med at de søker å posisjonere seg strategisk i forhold til bestemte mottakergrupper. Det er rimelig å forvente slik posisjonering gjennom eksplisitt argumentasjon i den konkurransen som preger dagens vitenskapelige publisering. Men det er viktig å påpeke at argumentasjon og retorikk ikke bare finnes i personlige utsagn innledet av et personlig pronomen eller i utsagn med polemisk nekting. Overbevisningsstrategier kan selvfølgelig også bestå i å presentere fakta eller observasjoner i ”nøytrale” utsagn som umiddelbart virker både objektive og blottet for personlige spor, av typen Vannet i Blåsjø er forurenset. Medisinsk prosa i alle de tre undersøkte språkene er mindre eksplisitt retorisk enn samfunnsøkonomisk og særlig lingvistisk prosa i de samme språkene. Denne påstanden underbygges ikke bare av kvantitative resultater. KIAPs kvalitative undersøkelser peker i samme retning.

Bruken av førstepersonspronomen viser for eksempel at forfatterne ikler seg ulike roller. KIAP-prosjektet har påpekt minst tre vitenskapelige forfatterroller. Lingvistene manifesterer seg innenfor et register med alle disse rollene, som forskere (vi undersøker, vi finner), som argumenterende (vi hevder) og som tekststrukturerende leserguider (vi skal i avsnitt 3 presentere). Økonomene nøyer seg stort sett med forsker- og leserguiderollen, mens medisinerne opptrer sjelden i andre enn forskerrollen. På grunn av den strenge artikkelstrukturen (etter IMRAD-skjemaet: Introduction, Material/Method, Results And Discussion), har sannsynligvis medisinerne ikke samme behov for å veilede leseren som lingvister og økonomer har i sine ofte langt mer heterogent strukturerte artikler. En årsak til at medisinerne argumenterer mindre eksplisitt enn for eksempel lingvistene, kan også være at medisinsk forskning baserer seg på alminnelig vedtatte metoder og en stor felles vitensbase. For lingvistenes del kan en mindre felles vitensbase forklare at de oftere må diskutere og argumentere for forståelsen av begreper og avgrensning av forskningsfelt. I tillegg kommer at i lingvistisk forskning blir ofte argumentasjonen til underveis, som en del av selve skriveprosessen.

Når det gjelder måten andre artikkelforfattere, som det refereres til ved bibliografiske referanser, ”kommer til orde”, tegner et lignende bilde seg. De refererte lingvistene får anledning til både å argumentere og å mene, mens refererte økonomer og medisinere stort sett får tillagt seg forskerrollen ved at de finner eller viser resultater og observasjoner. Dette antyder forklaringsmåter som ikke skal utdypes her, men som har å gjøre med ulike vitenskapelige tradisjoner, ulike studieobjekter, ulike metoder og ulike retningslinjer i tidsskrifter.

 Noen begrensninger

For en generell studie av språkbruk i vitenskapelige artikler er KIAPs materiale for begrenset. Det er imidlertid klart at resultatene peker på viktige tendenser for de tre disiplinene og de tre språkene som er med i undersøkelsen.

Utvalget av analyserte språklige fenomener er også begrenset. En uttømmende analyse av relevante språklige trekk for akademisk prosa er ikke gjennomført, men for det valgte fokus, nemlig personmanifestasjon, er utvalget av språklige trekk relevant.

Den kombinasjonen av kvantitative og kvalitative metoder som er anvendt, har muliggjort statistisk holdbare funn for enkeltfenomener, generelt, samt viktige observasjoner innenfor individuelle vitenskapelige artikler, spesielt.

Resultatene bekrefter hovedhypotesen: I den grad det er mulig å snakke om kulturelle identiteter i vitenskapelig prosa, i forhold til de utvalgte fenomenene som er studert, spiller disiplin en viktigere rolle enn språk. Men en god del av de observerte forskjellene kan ikke forklares ut fra språk eller disiplin. Variabler som alder, stilling, underdisipliner, emne og tidsskriftpraksiser kan være andre mulige medvirkende faktorer.

For en helhetlig og grundig framstilling av prosjekt og resultater, vises det til monografien

Fløttum, K., T. Dahl & T. Kinn, Academic Voices – across languages and disciplines. Denne er nå (juni 2006) under trykking ved John Benjamins Publishing Company, Amsterdam.

For publikasjonsliste og mer informasjon om prosjektet, se www.uib.no/kiap/. Kontaktperson: Professor Kjersti Fløttum, Romansk institutt, Universitetet i Bergen (kjersti.flottum@roman.uib.no).

 


KORT PROSJEKTBESKRIVELSE FRA 2003
Aktivitetene i KIAP-prosjektet er bygget opp rundt følgende hovedproblemstilling:
Eksisterer det kulturelle identiteter i akademisk prosa, og i så fall, er disse nasjonale eller disiplinavhengige?
   Vi søker å svare på dette spørsmålet gjennom en kontrastiv studie av engelske, franske og norske vitenskaplige artikler innen fagområdene medisin, samfunnsøkonomi og språkvitenskap. Prosjektet er lingvistisk og tar utgangspunkt i analyser av språklige fenomener som kan knyttes til argumentasjon. Mer presist undersøker vi

  1. hvordan artikkelforfatter manifesterer seg,
  2. hvordan andre enn forfatter kommer til uttrykk, og
  3. hvordan forfatter uttrykker holdninger, gjennom presentasjon og «salg» av egen forskning (epistemisk akse og evaluativ akse)

Eksempler kan være bruk av førstepersonspronomen og metatekst (eks.: «I denne artikkelen argumenterer jeg for at...»), bruk av bibliografiske referanser (eks.: «Brie 1996 hevder at månen er laget av ost.») og bruk av verdiladete leksikalske uttrykk (eks.: «Konklusjonen er uangripelig.»). Denne typen språklige virkemidler kan knyttes til kulturell identitet. Resultatene i KIAP-prosjektet vil dermed kunne synliggjøre om vitenskapelige forfatteres identitet først og fremst er nasjonal eller om den primært er disiplinavhengig.
    Forskningen i prosjektet er basert på både manuell og maskinell språkbehandling. Så vel kvantitative som kvalitative analyser bygger på data som genereres fra et større elektronisk korpus bestående av 450 vitenskapelige artikler. Det elektroniske korpuset er også sentralt i forhold til et annet viktig delmål i prosjektet; nemlig å identifisere trekk som kan brukes i automatisk resymering av argumentative vitenskapelige artikler.
    Med et genreteoretisk og vitenskapsretorisk utgangspunkt, er de lingvistiske innfallsvinklene knyttet til bl.a. pronomenbruk, modalitet, metadiskurs, lingvistisk polyfoni, direkte og indirekte tale, leksikalsk-semantiske fenomener.

 


 Professor
 Kjersti Fløttum
 UiB


Førsteamanuensis
Torodd Kinn
UiB

 Førsteamanuensis
 Trine Dahl
 NHH

 Aksis
 

 
Prosjektpublikasjoner

Academic Voices in Contrast


Om prosjektet

Hovedfunn

KIAP-korpuset

Bibliografi
Samarbeidspartnere
Satelittprosjekter
Hva skjer i KIAP


www.hf.uio.no/inl/sakprosa
www.msh-paris.fr/texto
www.hum.au.dk/romansk/polyfoni
www.hf.uio.no/german/sprik
www.ci-dit.com

 

strekUiB
Oppdatert 17.11.2008 Kjersti Fløttum