UiB : Historisk-filosofisk fakultet : Romansk institutt : KIAP

Om prosjektet

Kulturell Identitet i Akademisk Prosa:
nasjonal versus disiplinavhengig (KIAP)

  ENGLISH

KIAP
Professor Kjersti Fløttum
Universitetet i Bergen
Romansk institutt
Øysteins gate 1
N-5007 Bergen

KIAP-korpuset (alle 450 artikler)

KIAP-korpus 1 (første 180 artikler)

Corpus description and Methodological Design

Prosjektbeskrivelse (2002)

1. Mål
a) Gjennom manuell og maskinell språkbehandling er prosjektets hovedmål å bidra til en beskrivelse av vitenskapelige artiklers bruk av utvalgte språklige virkemidler som kan knyttes til argumentasjon og som kan synliggjøre kulturelle likheter og forskjeller mellom engelsk, fransk og norsk forskningsformidling innenfor de tre disiplinene medisin, samfunnsøkonomi og språkvitenskap.
b) For den maskinelle/språkteknologiske delen av prosjektet er et viktig delmål å opprette et elektronisk korpus bestående av 400–500 vitenskapelige artikler fordelt på de tre språk og de tre disipliner nevnt ovenfor.
c) Et annet delmål er å identifisere og bestemme kategorier som kan brukes i automatisk, maskinell resymering av argumentative vitenskapelige artikler.

2. Prosjektets relevans og nettverkspotensial
KIAP føyer seg inn under de tematiske satsingsområder kulturell identitet og språkteknologi ved HF-fakultetet, UiB. Den språkteknologiske dimensjonen skal dessuten bidra til en profilering av det generelle satsingsområdet IKT-forskning. De forskningsresultater prosjektet skal frembringe, vil utgjøre et nytt og vesentlig bidrag innenfor akademisk prosa, som til nå er beskjedent studert som uttrykk for kulturell identitet og som gjenstand for kontrastive problemstillinger. Videre skal prosjektet bidra til at forskningen om sakprosa generelt får et mer solid teoretisk og lingvistisk fundament.
    KIAP er av en slik karakter (med flere språk og flere disipliner involvert) at det inviterer til ulike flerfaglige satellitt- og samarbeidsprosjekter på hovedfags- og doktorgradsnivå. Prosjektet vil også være relevant som basis for en videreutvikling av undervisningsdisiplinen akademisk skriving.
    KIAP legger stor vekt på fordelen ved at deltakerne kommer fra ulike miljøer og institusjoner: fra tre språkmiljøer og et IKT-miljø, fordelt på institusjonene UiB og NHH. Prosjektet samarbeider dessuten aktivt med miljøer ved Universitetet i Oslo (Prosjektmiljøet Norsk sakprosa, ledet av prof. K.L. Berge), ved Vasa universitet (prosjektet Representing Specialized Knowledge, ledet av prof. M. Koskela) og ved Université de Paris X (Equipe Linguistique des textes, ledet av prof. F. Rastier).

3. Bakgrunn og problemstillinger
a) Den vitenskapelige artikkelen som studieobjekt
Innenfor det store feltet sakprosa (Svensson 1999, Berge 2001) er akademisk prosa et delområde som igjen kan dekke ulike genrer som monografien, den vitenskapelige artikkelen og rapporten. KIAP avgrenser sitt studieobjekt til vitenskapelige artikler som er publiserte i anerkjente tidsskrifter. Denne avgrensing er basert på to forhold: 1) at artikkelen innehar en nøkkelstilling blant de akademiske genrene (Swales 1990) og 2) at tekstresymering innenfor akademiske genrer først og fremst er relevant i forhold til artikkelen som kildetekst (Tibbo 1992, Dahl 2000b).

b) Kulturelle identiteter som studieobjekt
Begrepet kulturell identitet begrenser vi her til det sett av verdier og den kulturelle basis som er knyttet til språk og disiplin i akademisk prosa. Prosjektet vil søke svar på hvilke aspekt som er mest konstituerende for denne kulturelle identiteten. Er slike identiteter først og fremst nasjonale; slik at det eksisterer respektive en norsk, engelsk og fransk vitenskapelig identitet? Eller er de først og fremst disiplinavhengige, slik at vi kan tale om respektive en medisinsk, samfunnsøkonomisk og språkvitenskapelig identitet? Antakelig eksisterer det ikke et entydig svar på disse spørsmålene. Forskere som arbeider innenfor et felt der studieobjektet i særlig grad er knyttet til nasjonal identitet, f.eks. språkvitere som arbeider med sitt eget morsmål, vil sannsynligvis ha en kulturell identitet som i sterkere grad er nasjonalt forankret enn hva tilfellet er for medisinere og samfunnsøkonomer.
    For dette prosjektet, som har en lingvistisk innfallsvinkel, er en sentral problemstilling å undersøke i hvilken grad språklige trekk kan være symptom på slike nasjonale eller disiplinavhengige identiteter. Det eksisterer internasjonale standarder som angir eksplisitte retningslinjer for hvordan en vitenskapelig artikkel skal komponeres, men det finnes få instrukser om den rent språklige fremstillingen. Problematikken «uuttalte normer» blir dermed sentral i møte med sjangeren vitenskapelig artikkel (Hertzberg 1995).

c) Tilnærming til nasjonale og disiplinavhengige identiteter
Siden grunnleggende krav til vitenskap som erkjennelsesvei er at vitenskapen skal være etterrettelig og objektiv, har den vitenskapelige fremstillingsform også tradisjonelt blitt oppfattet som objektiv, nøktern og lite preget av forfatternærvær, engasjement og åpen argumentasjon. Tidligere forskning på akademisk prosa har imidlertid synliggjort at den vitenskapelig verbale praksis er preget av mange pragmatiske og situasjonsbundne faktorer og at subjektive innslag klart er til stede (Bazerman 1988, Swales 1990, Hyland 1998). De subjektive innslag i vitenskapelige artikler kan i dag, med den enorme artikkelproduksjon som finner sted og de krav som forskere står overfor mht å posisjonere seg, også forstås som forsøk på å fremheve og «selge» egne resultater. Imidlertid kommer slike «salgsfremstøt», i form av verdiladete ord og uttrykk, i forskjellig grad til uttrykk innen ulike språk-/kulturtradisjoner og disipliner (se Berkenkotter & Huckin 1995). Denne problematikken står sentralt i prosjektet.
     Studiet av språklige trekk som kan knyttes til hvordan forfatter manifesterer seg samt hvordan andre forskeres stemmer kommer til uttrykk utgjør her innfallsvinkelen til studiet av kulturelle identiteter i akademisk prosa. Via slike språklige virkemidler blir nettopp forfatterstemmen – og dermed det sett av verdier og den kulturelle basis som utgjør en identitet – synliggjort.

d) En lingvistisk innfallsvinkel
Den vitenskapelige artikkelen kan studeres fra mange innfallsvinkler (sosiologisk, tematisk, genreteoretisk m.fl.). Innfallsvinkelen i dette prosjektet er lingvistisk. En slik studie vil være original i den grad den kan peke på konkrete språklige virkemidler som utgjør særtrekk ved denne genren (og som kan forklare likheter og forskjeller innenfor de tre nevnte språk samt innen de tre disipliner). For relevante studier med til dels andre innfallsvinkler, se Bazerman 1988, 1999, Swales 1990, Ventola & Mauranen 1996, Flyum 1996 og Laurén & Myking 1999.

e) En kontrastiv studie
En kontrastiv innfallsvinkel er for det første nødvendig for å gjennomføre den todelte analysen, og den er dessuten begrunnet med den åpenbare mangel på denne typen studier. Det er bare utført noen få studier som sammenligner engelsk og et annet språk (f.eks. finsk-engelsk, Mauranen 1993 og norsk-engelsk, Dahl 1996). Foruten mangel på språkkontrastive studier, er det et åpenbart fravær av studier hvor både språklige og disiplinmessige forskjeller undersøkes i sammenheng.
    Valget av de tre disipliner begrunnes slik: 1) De er hentet fra tre forskjellige vitenskapelige hovedområder (naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora); 2) prosjektdeltakerne har kjennskap til disiplinene (ved tidligere forskning, egen fagkompetanse eller institusjonstilhørighet); og 3) det er rimelig å anta at det er diskursive forskjeller mellom dem (Breivega 2000, 2001b).
    Språkene det skal arbeides med er norsk, engelsk og fransk. Det engelske språks posisjon innenfor akademia gjør at det blir et selvfølgelig referansepunkt for kontrastive studier av akademisk språkbruk. Norsk er interessant fordi det er et lite språk, og fordi det knapt er gjennomført kontrastive studier av vitenskapsspråk der norsk inngår. Fransk er i motsetning til norsk et stort verdensspråk med en mye større vitenskaplig produksjon. Men også her er det i liten grad gjennomført kontrastive studier i forhold til andre språk (et unntak er Vassileva 1998).
    For å gjennomføre en fruktbar kontrastiv studie, er det selvfølgelig nødvendig å ta utgangspunkt i ulike språklige størrelser som finnes og som anvendes i de tre språkene, som for eksempel formelle kategorier (eks: upersonlige konstruksjoner), semantiske kategorier (eks: modalitet), leksikalske kategorier (ordvalg) og funksjonelle kategorier (eks: metatekstuelle innslag). I KIAP står språkspesifikke semantiske, leksikalske og funksjonelle kategorier sentralt.

f) Fordeler ved et elektronisk korpus
Etableringen av et elektronisk korpus som på sikt tenkes gjort tilgjengelig for interesserte, vil være av generell nytte for tekstforskning nasjonalt og internasjonalt. For KIAP anses tilgangen til et slikt korpus som svært fordelaktig. Ved å kunne bygge på et større korpus enn det som er mulig ved manuell språkbehandling, får de kvalitative resultatene større kvantitativ tyngde, og automatisk søking av bestemte språkfenomener letter selve arbeidet betydelig. En viktig problemstilling for prosjektet vil være å finne frem til språkfenomener som lar seg anvende i en slik automatisk analyse, og som gir interessante resultater.
    Prosjektet ser det som viktig og effektivt å samarbeide lokalt med HIT-senteret på dette området samt med forskningsmiljøet Equipe linguistique des textes i Paris.

g) Tekstresymering av argumentative vitenskapelige artikler
De resultatene som prosjektet frembringer i form av konkrete språklige størrelser som utgjør særtrekk ved den vitenskapelige artikkelen og de ulike kulturelle identitetene, skal også danne basis for en språkteknologisk innfallsvinkel. Det er prosjektets mål at diskusjonen omkring hva som er mulig/ikke mulig å gjøre maskinelt, skal komme et skritt videre. KIAP bygger på det arbeid som allerede er utført av deltakerne: om tekstresymering generelt (Fløttum 1990, 2000), om maskinell tekstresymering av vitenskapelige artikler spesielt (Dahl 1998, 2000a, 2000b) og om argumentasjon i vitenskapelige atikler (Breivega 1999, 2000 og 2001b).
Dahl har anvendt et resymeringsprogram (Tele-pattan 2) utviklet i samarbeid med University of Surrey, som er basert på en teori om at ikke-narrative tekster – som f.eks. vitenskapelige artikler – er organisert ved hjelp av leksikalske mønstre. Resultatene viser at repetisjon av leksikalske enheter spiller en viktig rolle i vitenskapelige tekster, og at man ved hjelp av et dataprogram bygget på dette kan produsere et akseptabelt sammendrag. Dahls resultater signaliserer imidlertid at programmet ikke greier å produsere akseptable sammendrag av argumentative tekster (i motsetning til de mer «nøytralt» beskrivende og informerende). Hun har nå startet et nytt arbeid for å studere abstracts av argumentative tekster innen samfunnsøkonomi. Resultatene herfra vil kunne utnyttes i utarbeidelsen av kriterier for resymering av slike tekster. Det er her utfordringen for KIAP ligger: I hvor stor grad er det mulig å komme frem til bestemte språklige størrelser som kan brukes til å generere sammendrag av argumentative vitenskapelige tekster?

h) Oppsummering
De observasjoner og refleksjoner som er presentert ovenfor (3a-g) danner utgangspunkt for problemstillinger knyttet til samtlige av de tre målene (1a-c). Når det gjelder KIAPs hovedmål (1a), formuleres nedenfor (se 4) noen mer konkrete forskningsspørsmål, samt det teoretiske rammeverk vi vil ta utgangspunkt i for analysene. KIAP er et språkvitenskapelig og språkteknologisk prosjekt som skal utvikle nye metoder og kategorier til så vel manuell som automatisk analyse av et avgrenset empirisk materiale. Disse skal bidra til teoriutvikling innen sakprosaforskning generelt.

4. Fra forskningsspørsmål til hovedmål – teoretiske rammer
Tidligere studier og egne observasjoner gir grunnlag for å fremsette en hypotese om at påpekte likheter og ulikheter har å gjøre med bruk/ikke-bruk av bestemte språklige virkemidler (se bl.a. Lundquist 1991, Dahl 1998, Breivega 2000, 2001a, b, Fløttum 2001). For å nå vårt hovedmål, undersøker vi semantiske, leksikalske og funksjonelle kategorier som kan relateres til argumentasjon med utgangspunkt i følgende spørsmål:

a) På hvilken måte manifesterer forfatter seg?
Gjennom bruk av for eksempel
– personlige pronomen (jeg/vi versus tredjeperson og upersonlige konstruksjoner), og
– metatekstuelle uttrykk
    Det er kjent at bruk/ikke-bruk av førstepersonspronomen varierer både innenfor språk og disiplin. I KIAP setter vi søkelys på dette innenfor både et enforfatter-flerforfatterperspektiv og innenfor et kjønnsperspektiv.
     Metatekstuelle uttrykk defineres gjerne overflatisk som «tekst om tekst». Det dreier seg om uttrykk av typen «I denne artikkelen vil jeg … », «Vi kommer tilbake til dette i vår konklusjon». Som eksemplene viser, opptrer gjerne metatekstuelle uttrykk sammen med førstepersonspronomen. Uansett synliggjør de forfatterstemmen ved at det klart går frem at en instans organiserer innholdet i teksten, og metatekstuelle uttrykk må dermed forstås som spor av forfattermanifestasjon på linje med personlige pronomen. KIAP vil her ta utgangspunkt i Breivegas arbeid omkring metatekstuelle innslag i norskspråklige vitenskapelige artikler innenfor lingvistikk, historie og medisin (Breivega 1999, 2001b; se også Vande Kopple 1985).

b) Hvordan kommer andre enn forfatter til uttrykk?
Gjennom for eksempel
– eksplisitt bruk av referanser til andres forskning, sitater eller fragmenter av sitater fra andre forskere, hvordan disse er integrert i teksten
(eksempel: «X presenterer en «kvalitativ» undersøkelse om …(X 1999:23)»)
– implisitt tilstedeværelse ved polyfone (flerstemmige) konstruksjoner
(eksempel: nektelsen ikke hvor det positive underliggende synspunkt avvises:
«Metoden X kan ikke anvendes på det nye materialet.»)
    Vi anvender her for det første Rosiers (1999) monografi om sitater og gjengitt tale, Tuomarlas (1999) studier av det samme innefor fransk vitenskapelig prosa, samt andre arbeider fra det internasjonale forskningsnettverket CI-DIT (om siteringsstrategier, bruk av gjengitt tale; www.ulb.ac.be/philo/serlifra/ci-dit/). For det andre anvender vi for analyser av den implisitte tilstedeværelse av andre enn forfatter den lingvistiske versjonen av polyfoniteorien slik den er utviklet innenfor NOS-H-prosjektet «Lingvistisk og litterær polyfoni» (se www.hum.au.dk/romansk/polyfoni/) av bl.a. Nølke 1994, 2001, og Fløttum 1999, 2000. (Se også Bakhtine 1970 og Ducrot 1984).

c) Hvordan uttrykker forfatter holdninger?
For å svare på dette spørsmålet tar vi utgangspunkt i Breivegas studier av kvalifiseringer (Breivega 2001b:174ff), definert som klare karakteriseringer av det proposisjonelle innholdet og inndelt i to hovedtyper:
– epistemiske kvalifiseringer (på aksen sann-falsk), og
– evaluative kvalifiseringer (på aksen god-dårlig).
Spørsmålet ovenfor kan presiseres i to underspørsmål etter hvilken akse som studeres:

Epistemisk akse: Hvordan presenterer forfatter egen forskning?
Når det gjelder epistemiske kvalifiseringer (epistemisk modalitet), tar vi utgangspunkt i en smalere definisjon av modalitetsbegrepet enn den generelle som er gjengitt på følgende måte: «the set of linguistic phenomena which signal the presence of man in language» (Herslund 1989:7; se også Loffler-Laurian 1980, Palmer 1986 og Hunston & Thompson 2000). Denne definisjonen gjør modalitet til et svært omfattende begrep. Vi avgrenser modalitet i dette prosjektet til å gjelde utvalgte språkfenomen innenfor det epistemiske (aksen sann-falsk), og vi setter et særlig fokus på det epistemiske fenomenet gardering («hedging») som er frekvent i akademisk prosa. En vanlig definisjon av gardering er «the process whereby the author reduces the strength of what he is writing» (Zuck & Zuck 1986; se også Hyland 1998, Breivega 1999 og 2001a, b). Våre foreløpige observasjoner peker mot en revisjon av denne definisjonen.

Evaluativ akse: Hvordan «selger» forfatter egen forskning?
Når det gjelder det vi kaller evaluative kvalifiseringer (aksen god-dårlig), blir leksikalske valg (ord som original, nyttig versus tradisjonell, uhensiktsmessig) særlig relevante. Det vil være interessant å studere hvilke kollokasjoner nøkkeltermer som hypotese, teori, metode og resultater opptrer i. I denne leksikalsk-semantiske analysen tar vi bl.a. utgangspunkt i prosjektdeltaker Dahls forskning knyttet til leksikalske mønstre i vitenskapelige artikler (Dahl 2000b). De leksikalske mønstrene skal imidlertid underkastes en dypere semantisk analyse basert på Rastiers interpretative semantikkteori (Rastier 1987 og 1997). Innholdet i de ord som velges for å uttrykke et budskap, kan spesifiseres i semantiske trekk (semer). Slike semantiske trekk kan realiseres gjennom forskjellige leksikalske valg. Når bestemte semantiske trekk repeteres, danner de semantiske kjeder eller isotopier. Vi ønsker særlig å undersøke i hvilken grad det finnes positive og negative isotopier (aksen god-dårlig).

5. Materiale
Artiklene er refereebehandlede. For å unngå forstyrrende blandingskategorier, skal artiklene i størst mulig grad være skrevet av forfattere som har det aktuelle språk som sitt morsmål. Det endelige målet er å kunne arbeide med et korpus på 400–500 artikler. Valg av tidsskrift vil i noen grad være avhengig av hvilke som kan hentes direkte fra elektroniske baser.
    Tidskrifter artiklene hentes fra (listen vil være åpen for endringer og utvidelser under prosjektperioden); (våre forkortelser: ENG = engelsk, FR = fransk, NO = norsk, MED = medisin, ECON = samfunnsøkonomi, LING = lingvistikk):

ENGMED: British Medical Journal
                International Journal of Cancer
ENGECON: Journal of International Economics
ENGLING: Journal of Linguistics

FRMED: Annales de Medicine Interne
             Maladies chroniques au Canada
FRECON: Annales d'économie er de statistique
               Economie Appliquée
               Révue économique
FRLING: Travaux de Linguistique
              Langue Française
              Marges Linguistiques

NOMED: Tidsskrift for den Norske Lægeforening
NOECON: Norsk økonomisk tidsskrift
NOLING: Norsk lingvistisk tidsskrift

6. Metodiske hovedvalg og fremdriftsplan
I perioden juni-november 2001 ble det gjennomført et pilotprosjekt med finansiering fra Meltzers høyskolefond. Resultatene fra dette prosjektet er gjengitt i følgende artikkel:
Breivega, K.R., Dahl. T. & Fløttum, K. 2002. Traces of self and others in research articles. A comparative pilot study of English, French and Norwegian research articles in medicine, economics and linguistics. International Journal of Applied Linguistics.12 (2) 218-239.

Nedenfor skisseres tre hovedfaser for prosjektet. Hver hovedfase utgjør et år og karakteriseres til dels av ulike metodiske tilnærminger.

Fase 1 – 2002
a) Opprettelse av elektronisk korpus
Et hovedmål i denne fasen er etableringen av et elektronisk korpus på 400–500 artikler fordelt på de tre språk og de tre disipliner. . Arbeidet med copyrightspørsmål, innsamling av artikler og koding utføres av post-doc. HIT-senteret har ansvar for tilrettelegging av det elektroniske korpus.

b) Eksplorativ undersøkelse av et relativt stort materiale.
Ca 200 artikler (fordelt på språk og disiplin) gjennomgås manuelt og maskinelt med det formål å kartlegge de språklige fenomener som er nevnt ovenfor og identifisert i pilotprosjektet. De første og foreløpige kvantitative resultater fremstilles.

Fase 2 – 2003
a) Kvalitativ analyse av utvalgte fenomener
Utgangspunktet for denne fasen er resultatene fra den eksplorative analysen i fase 1. Videre arbeid knyttes til noen få språklige konstruksjoner som skal underlegges mer dyptgående analyser enn i forrige fase.

b) Språkteknologisk utvikling/automatisk resymering

c) Ekspertseminar om akademisk prosa, Bergen
Seminarets tittel: «En forskers hensikt med å skrive en vitenskapelig artikkel – å informere, å overbevise, å selge?»

Fase 3 – 2004
a) Kvantitativ og kontrastiv analyse
Resultatene fra de eksplorative, kvalitative og språkteknologiske tilnærmingene i de to tidligere fasene danner basis for en omfattende kvantitativ analyse som skal bestå i en automatisk registrering og telling av et større antall språklige fenomener (med utspring i de 3 problemstillingene skissert i pkt. 4). Den endelige og sammenfattende kontrastive analysen sluttføres. Mot slutten av fasen vil vi ha kvantitativt og kvalitativt tilfredsstillende analyseresultater for å nå det overordnede oppstilte mål: å bidra til en forklaring av likheter og forskjeller mellom engelsk, fransk og norsk språkbruk i vitenskapelige artikler hentet fra medisin, samfunnsøkonomi og språkvitenskap.

b) Automatisk resymering
Med basis i arbeidet med automatisk resymering i fase 2, er målet i denne fasen å kunne presentere konfigurasjoner av språklige kategorier som kan brukes i et dataprogram for resymering av argumentative tekster.

7. Litteraturliste (For utvidet og nyere litteraturliste, se Bibliografi og Prosjektpublikasjoner )

Bakhtine, M. (1970). Problèmes de la poétique de Dostoïevski. Lausanne: Ed. L'Age de l'Homme.

Bazerman, C. (1988). Shaping Written Knowledge: The Genre and Activity of the Experimental Article in Science. Madison, Wis.: UWP.

Berge, K.L. (2001). Det vitenskapelige studiet av sakprosa. I K.L.Berge et al., Fire blikk på sakprosaen. Skrifter fra prosjektmiljøet Norsk sakprosa, nr 1, INL, Universitetet i Oslo, 9–71.

Berkenkotter, C. & Huckin, T.N. (1995). Genre Knowledge in Disciplinary Communication: Cognition/Culture/Power. Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum.

Biber, D. (1988). Variation across Speech and Writing. Cambridge: CUP.

Breivega, K.R. (1999). Argumentasjonsstrategiar i den vitskaplege artikkelen. Døme frå historie, lingvistikk og medisin, Nordica Bergensia 20, 75–102.

Breivega, K.R. (2000). Den vitskaplege artikkelen som forskingsobjekt. Vitskapsteoretisk forankring og tekstkonstituering: Samanheng eller samanbrot? I T. Kinn og R. B. Brodersen (red), Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Bergen: Ariadne, 1–20.

Breivega, K.R. (2001a). Modale uttrykksmåtar i vitskaplege artiklar. I Ch. Laurén og M. Nordman (red), Från terminologisk teori till vetenskaplig kommunikation. Forskning i Norden. Vasa Universitet.

Breivega, K.R. (2001b). Vitskaplege argumentasjonsstrategiar. Ein komparativ analyse av superstrukturelle konfigurasjonar i medisinske, historiske og språkvitskaplege artiklar. (Dr.art.-avhandling). Universitetet i Bergen.

Dahl, T. (1996). English and Norwegian technical texts: a comparative study of the use of a cohesive feature. I G. Budin (red), Multilingualism in specialist communication. Wien: IITF, 151–165.

Dahl, T. (1998). The use of lexical patterns in text-condensation: content similarity between author-written abstracts and machine-generated summaries. I Lundquist et al (red), LSP identity and interface. Research, knowledge and society. Copenhagen: LSP Centre, CBS, 212–220.

Dahl, T. (2000a). Text summarisation: From human activity to computer program. The problem of tacit knowledge. Hermes, Journal of Linguistics 25, 113–131.

Dahl, T. (2000b). Lexical cohesion-based text condensation. An evaluation of automatically produced summaries of research articles by comparison with author-written abstracts. Dr.art.- avhandling, Universitetet i Bergen.

Ducrot, O. (1984). Le dire et le dit. Paris: Minuit.

Flyum, K.H. (1996). Når litteraturvitenskapen møter vitenskapslitteraturen. I E.B.Johnsen (red), Forbildets forbilder. Oslo: Universitetsforlaget, 146–166.

Fløttum, K. (1990). La nature du résumé scolaire. Analyse formelle et informative. Paris/Oslo: Didier Érudition/Solum (Dr.art.-avhandling).

Fløttum, K. (1998). Le Mot du P.D.G. – descriptif ou polémique. I Y. Gambier (red), Discours professionnels en français. Berne: P. Lang, 105–122.

Fløttum, K. (1999). Linguistic polyphony – an introduction and some applications. I O. Dysthe (red): The dialogical perspective and Bakthin. University of Bergen: PLF Report 2/99.

Fløttum, K. (2000). Note sur la problématique des niveaux de l'analyse polyphonique – de la phrase au texte. I M. Olsen (red), Polyphonie – linguistique et littéraire, no.II. Roskilde: RUC, 19–32.

Fløttum, K. (2001a). Le résumé scientifique – texte monophonique ou polyphonique ? Technostyle 2001, Sherbrooke, Canada, 17 (1), 67–86.

Fløttum, K. (2001b). Êtres discursifs dans le résumé scientifique. I H. Kronning et al. (eds.). Langage et référence. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis, 161–171.

Herslund, M. (1989). Modality – A presentation. I M. Herslund (red), On modality. Travaux du cercle linguistique de Copenhagen, Copenhagen, vol. XXIII, 7–15.

Hertzberg, F. (1995). Uttalte og uuttalte normer for vitenskapelig skriving. I E.B.Johnsen (red), Virkelighetens forvaltere. Oslo: Universitetsforlaget, 187–205.

Hunston, S. og G. Thompson 2000: Evaluation in Text. Authorial Stance and the Construction of Discourse. Oxford: OUP.

Hyland, K. (1998). Hedging in Scientific Research Articles. Amsterdam: John Benjamins.

Laurén, C. & Myking, J. (1999). Treng små språksamfunn fagspråk? Nordiske fagspråkstudiar. Nordica Bergensia 20.

Loffler-Laurian, A.-M. (1980). L'expression du locuteur dans les discours scientifiques. Revue de linguistique romane 44, 135–157.

Longum, L. (1990). Nasjonsbygging, språkvitenskap og fagkritikk, Norsklæreren 5, 29–31.

Lundquist, L. (1991). How and When are Written Texts Argumentative? I F.H. van Eemeren et al (red), Proceedings of the Second International Conference on Argumentation. Amsterdam: Sicsat, 640–646.

Malrieu, D. & F. Rastier (2000, under utgivelse). Genres et variations morphosyntaxiques. (http://www.msh-paris.fr/texto/)

Mauranen, A. (1993). Cultural differences in academic rhetoric: a text linguistic study. Frankfurt: P. Lang.

Nølke, H. (1994). Linguistique modulaire: de la forme au sens. Louvain: Peeters.

Nølke, H. (2001). La ScaPoLine 2001: version révisée de la théorie Scandinave de la Polyphonie Linguistique. I M. Olsen (red), Polyphonie – linguistique et littéraire, no.III. Roskilde Samfundslitteratur, 43–65.

Palmer, F.R. (1986). Mood and Modality. Cambridge: CUP.

Rastier, F. (1987). Sémantique interprétative. Paris: PUF.

Rastier, F. (1997). Herméneutique: textes, sciences. Paris: PUF.

Rosier, L. (1999). Le discours rapporté. Bruxelles: Duculot.

Svensson, J. (red.) (1999). Svensk sakprosa. Summaries from a research project. Lund: Universitetet i Lund.

Swales, J.M. (1990). Genre Analysis: English in Academic and Research Settings. Cambridge: CUP.

Tibbo, H.R. (1992). Abstracting across the disciplines. Library and Information Science Research 14/1, 31–56.

Tuomarla, U. (1999). La citation mode d'emploi. Sur le fonctionnement discursif du discours rapporté direct. Academia Scientarium Fennica, Helsinki. Humaniora 308.

Tønnesson, J.L. (2001). Vitenskapens stemmer. Skrifter fra prosjektmiljøet Norsk sakprosa, nr 2, INL, Universitetet i Oslo, 9–71.

Vande Kopple, W.J. (1985). Some Exploratory Discourse on Metadiscourse, College Composition and Communication, 36/1, 82–93.

Vannebo, K. I. (1990). – et kritisk søkelys på norsk språkhistorie-tradisjon. En kommentar til Leif Longums artikkel, Norsklæreren 5, 30–32.

Vassileva, I. (1998). Who am I/who are we in academic writing? A contrastive analysis of authorial presence in English, German, French, Russian and Bulgarian. International Journal of Applied Linguistics, 8, (2), 163–190.

Ventola, E. & Mauranen, A. (red) (1996). Academic writing: intercultural and textual issues, Amsterdam: Benjamins.

Zuck, J. G. & L. V. Zuck (1986). Hedging in Newswriting. I A-M. Cornu, J. van Parijs, M. Delahaye og L. Baten (red), Beads or braclets? How do we approach LSP? Selected Papers from the Fifth European Symposium on LSP. Oxford: OUP, 172–180.